berntagegrimstad.no
B-Å Grimstad Consulting 




—————————————————————————————————————————————————————————————————


Influencere - hvem du blir påvirket av

Stabekk 30.april 2020 - Influencere - hvem du blir påvirket av  



Influencer - påvirker på norsk

Bruk av stadig nye medier har endret hvem vi lytter til og hvem vi følger med interesse. Vi har lenge hatt kjendiser og forbilder eller personer som vi ser opp til.  Kjendis status kom for fullt da TV ble allemannseie på 60-tallet.  Om du hadde vært på TV, da var du nesten som en kjendis å regne.  De som var ofte på TV fikk virkelig kjendis status og ble gjenkjent overalt. En TV-kjendis kunne samle hele Norge foran TV-skjermen en lørdagskveld den gangen vi hadde bare en TV-kanal. Erik Bye er vel den første og det beste eksempelet her.  Før TV-en var det filmstjerner, kjente artister og idrettshelter som også kunne bli kjendiser. De var personer som ble sett opp til og «digget».


Mine forbilder

Et forbilde er gjerne en person som du ser opp til og ønsker å «bli som han eller henne». Mine første forbilder fikk jeg på midten av 60-tallet, nærmere bestemt i 1966. Begge ble eksponert via NRK Fjernsynet. Den første store helten jeg fikk var Gjermund Eggen (død 6/5-2019) som vant 3 VM gull på ski i 1966. Når jeg prøvde å gå «fort» på ski forestilte jeg meg at jeg var Gjermund Eggen, da var jeg uslåelig.   

Norske idrettsutøvere som ble kjendiser, skulle de på død og liv «med frivillig tvang» få til å synge på TV. Det var nok delte meninger om de burde aller helst  forholde seg til å drive med idrett. Både Gjermund Eggen og Ole Ellefsæter ga også ut plater. 

Gjermund hadde sangen «I Engerdal;  I Engerdal med raude georginer i glaset» og Ole Ellefsæter sang om « I Grenoble skal vi slå dem i Grenoble skal vi flå dem, ja du veit vi setter alle kluter til for å tenne en olympisk ild.»

Den andre store helten min på den tiden var Eusebio (død 5/1-2014)som jeg ble kjent med gjennom VM i fotball i England i 1966. Eusébio var opprinnelig fra Mosambik (tidligere portugisisk koloni), men representerte Portugal i VM og klubblaget hans var Benefica.  I VM i 1966 ble han toppscorer  med 9 mål og tok bronse med Portugal.  Når jeg syklet på vei til «vår lokale fotballmark» med ballen min plassert på bagasjebrettet  så tenkte jeg at idag skal jeg skyte like hardt som Eusebio.   


Jeg fikk også lokale forbilder, og lokalt så rager «Boble» høyest av dem alle. Ofte drømte jeg om; «å bli like god til å drible som han Boble (Svein «Boble» Rødland som spilte på Aalesunds Fotballklubb).




Etterhvert fikk jeg flere som jeg så opp til, og med Tippekampene dukket det opp mange nye helter. Jeg kjøpte de engelske fotball-bladene «Goal» og «Shoot» . Fra bladene klippet jeg ut mine nye helter og hang de opp på veggen. Det var spesielt en helt som førte til at jeg fortsatt har Everton som min favorittklubb i England. Det var Bob Latchford.  For meg var han den største helten av alle helter, en fantastisk fotballspiller i mine øyne.  Han spilte for Everton fra 1974 til 1981, og i sesongen 1977/78 scoret han 30 ligamål. 

Helter og forbilder i ny innpakning

I 1993 ble  Internett tilgjengelig gratis for alle. selv om det var en litt treg start så har utviklingen deretter gått stadig fortere og fortere med stadig inntog av nye medier. I dag har vi Instagram som registrerer hvor mange følgere du har.  Det er ubegripelig når vi ser hvor mange følgere artist og skuespillere Jennifer Lopez  (jlo) har på Instagram. I dag 30.april står hun oppført med 119 mill følgere. Et av innleggene hennes hadde 3.179.615 visninger. 

I Norge har vi mange bloggere som formidler sitt budskap. De som har størst oppslutning ligger på godt over 30.000 besøkende i døgnet på sine sider

Jeg har sett litt på hva de skriver om for å få så mange «klikk» på sidene sine. Det varierer ikke så veldig mye det våre «topp-bloggere» skriver om. Tema som går igjen er som følger: 


  • Hverdagsliv
  • Familien sin
  • Antrekk
  • Reiser
  • Kjærlighetslivet sitt
  • Mat
  • Skjønnhet
  • Mote 
  • Trening
  • Kosthold



Ja, dette er tema som folk flest synes å være opptatt av å lese om. 






I dag har jeg satt en brøddeig.  Oppskriften får du på slutten av dagens innlegg.  Det gjelder å fokusere på noe som folk er opptatt av.

Heldigvis er det mange som blogger om, og er opptatt også av andre tema. Det er faktisk blogger om alle mulige tenkelige tema som enkeltpersoner brenner for og er lidenskapelig opptatt av. 



Bærekraft

Bærekraft er en ny tendens som jeg føler har forsterket seg nå midt i «Korona-angrepet». Jeg observerer at flere og flere er opptatt av bærekraft. Hvordan vil det gå med oss på denne planeten? Flere skriver om og lager Podcaster om bærekraft. 

Slike personer tror jeg vil bli gode forbilder å lytte til slik at vi klarer å ivareta både oss selv og fremtidige generasjoner. Hvilken verden ønsker vi oss?  Flere har fokusert på at vi har fått Korona som en oppvåkning eller lærepenge som vi nå har muligheten til å ta lærdom av. Spørsmålet blir om vi glemmer fort og setter på gasspedalen igjen eller om vi lager oss en ny «normal» som ivaretar kloden vår.

Hva er bærekraft? Bærekraft ble faktisk brukt allerede i 1987 og ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen brukte begrepet  «bærekraftig utvikling».

 FN definisjon av Bærekraft:

“Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. “

Fra Wikipedia:
«Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn.»




På engelsk er bærekraftsmålene «ESG», eller environmental, social and governance. Det er mye som inngår i ESG, men i figuren over er noen av de vanligste faktorene. 


Kilde: Nordnetbloggen Eivind Berg «Bærekraftig Sparing 8/8-2018

Hvem blir du påvirket av?

Vi har ulike interesser og områder som vi blir tiltrukket av. Gjennom tidene har vi forholdt oss til ulike læremestere tilpasset medier som til enhver tid har vært tilgjengelige. Nå får vi igjennom utallige kanaler informasjon fra mer eller mindre seriøse avsendere. Noen har budskap som fremmer sannhet, men det er også andre avsendere som er opptatt av egen makt og posisjon. De som står for «fake news» og har til formål å forvrenge sannheten for å oppnå mer makt skal vi være oppmerksom på.

Heldigvis så er det mange som går foran og viser vei. Dagsavisen hadde 11.november i 2019 et intervju med Yrja Oftedahl som står bak Podcasten «Power Ladies». Yrja intervjuer «Power Ladies», kvinner som har oppnådd suksess. Yrja fikk spørsmålet. Hva kjennetegner en Power lady? Hun svarer da at; «de som hun fronter er damer som brenner for en sak større enn seg selv. Og som jobber for bærekraftig utvikling.» Hun sier videre;  «at hun føler det er de samme kjendisene som blir resirkulert i mediene. Jeg har savnet forbilder som står for noe.»

Dagsavisen spurte henne om det var noen fellesnevner for veien til suksess blant de hun hadde intervjuet. 

«Ja særlig en ting går igjen; de er veldig påpasselige med hvem de omgås med. De omgås med folk som backer dem, utfordrer dem og drar dem videre. Så er alle flinke til å spørre om hjelp. De er gode på prioriteringer, og ingen av dem er redde for å gjøre feil. De har tydelige visjoner. Også sammenligner de ikke seg selv med andre. De er sine egne forbilder.»


Idag baker jeg brød

Jeg vil avslutte med å vise brødene som jeg har bakt idag.

Her er oppskriften som jeg brukte for 3 brød i form:

  •  200 g sammalt rug grov
  • 1. Kg Sammalt hvete fin (du kan bruke grov)
  • 1 kg hvetemel
  • 1,5 l væske (0,5l kulturmelk og 1l vann)
  • 1 spiseskje sirup
  • 50 g gjær
  • 1ts salt




Bland melet. Varm opp væsken i sammen med sirup og salt til 37 grader. Løs opp gjæren i væsken og bland væsken med melet til en deig. La deigen heve til dobbel størrelse. Jobb godt med deigen og form den til 3 brød som du steker i form. Husk å smøre formene med matolje. La brødene etterheve seg litt før du setter de i ovnen. Husk å forhånds varme ovnen til 200 grader og stek brødene deretter i 45 -50 min på nederste rille.

Lykke til!!






Se her er de ferdig. Var de ikke fine !!! Del gjerne oppskriften med alle vennene dine!!!
Klem Bernt-Åge 














Husk resirkulering - men ikke av kjendiser


Finn det du brenner for og gjennomfør det. Tenk igjennom hva du skal bli når du bli stor. Ta vare på deg selv. Bruk tid på,  og vær sammen med de som gir deg energi og livsglede.


Ønsker du å komme i kontakt med meg:


Med vennlig hilsen

Bernt-Åge Grimstad

forfatter av boken «Ledelse er enkelt»
 












————————————————————————————————————————————————————————————


Ledertyper på godt og vondt
Stabekk 23.april 2020 - Ledertyper på godt og vondt


Vi ser mange dyktige ledere, men dessverre ser vi og møter på noen som aldri burde inneha en lederrolle. De udugelige lederne kan være direkte helseskadelige for personene, landet, virksomheten eller organisasjonen som de er leder for.   


Fremtidens Ledere







Det vil alltid være behov for dyktige ledere og kanskje spesielt nå når vi opplever den største «krisen» eller omstillingen verden har opplevd siden 2.verdenskrig.  Til å lede oss igjennom Korona-tiden, og ikke minst når vi har lagt Korona bak oss,  trenger vi tydelige ledere som tør å stå frem og ser viktigheten av å bygge opp igjen vår klode basert på bærekraft, klimavennlig energi og et mer rettferdig økonomisk system. 

Vi trenger ledere som er opptatt av samarbeid både lokalt, nasjonalt og globalt og som kan skape nye arbeidsplasser til gjenvinning og bedre utnyttelse av våre ressurser.  Videre vil det være et stort behov for ledere som kan gå foran med å 
utvikle og ta i bruk nye energiformer i kombinasjon med gode teknologiske løsninger.

VG HELG hadde 18.april en flott artikkel,  «Livet etter Corona», der de spurte 10 norske tenkere, eksperter og samfunnsprofiler hvordan de trodde den nye 
verden ville bli. 

Christine Spiten (Ingeniør, havforkjemper og gründer), kåret til årets ledestjerne i 2019 av Dagens Næringsliv, uttalte at det nå er tid for nye helter.  Hun sier at vi vil ha to valg;  nasjonal isolasjon eller global solidaritet? Hun sier videre: «Unge idag tenker ikke så nasjonalt. For dem er verden global. Vi er avhengig av at man tenker nytt og samarbeider. Dette er tiden for nye helter, som tør å ta lederskap og har en samlende kraft på folk. De som mobiliserer med fokus på løsninger fremfor frykt.»

Jeg tror vi fremover trenger flere kvinnelige ledere,  siden kvinner generelt lytter mer til hjertet og intuisjonen sin. Mannlige ledere som blir flinkere til å lytte til sitt indre vil utvikle seg til å bli bedre ledere.


Helseskadelige ledere 

I den samme artikkelen som jeg refererer til over uttalte Eva Joly (jurist, forhørsdommer,  korrupsjonsjeger og Medlem av EU-parlamentet i 10 år) at det Geopolitisk blir store forandringer: «Idag har verden en rekke dårlige ledere. De er ledere som vi ikke fortjener. De er ikke lederfigurer for vanskelige tider.»

Helseskadelige ledere tapper omgivelsene sine for energi. En helseskadelig leder er en «leder av frykt»,  motpolen til kjærlighet.

Typiske tegn på en «frykt-leder» er at han/hun vet best hva som er riktig. Han/hun lytter ikke til sine medarbeidere og er heller ikke imøtekommende for innspill fra de.  En leder av frykt er opptatt av makt, og frykter for at noen kan true egen posisjon. Helseskadelige ledere fremsetter trusler og  straffetiltak overfor de som ikke opptrer «lojalt» i forhold til tiltak som lederen fremmer. Om det er noe som går galt er det alle andre sin skyld, en helseskadelig leder gjør i egne øyne aldri feil og mener han/hun er menneskeheten sin gave til denne planeten. Alle andre som ikke mener det samme som han/hun er idioter. 


Helseskadelige ledere er gjerne preget av psykopatiske trekk,  det viser seg dessverre også ofte at graden av psykopatiske trekk hos enkelte personer øker i takt med ledelsenivået. Karakteristisk for personer med psykopatiske trekk er at de ofte utøver ledelse gjennom skaping av frykt, bruk av manipulasjon, hersketeknikker, trusler og forskjellsbehandling. Et tillegg til de psykopatiske trekkene følger også en sterk grad av narsissistiske uttrykk. Narsissister mangler empati, de unnskylder seg aldri. Narsissistiske psykopater får deg tvert imot til å føle at «det er din feil» og at det er du som bør be om unnskyldning.

Rekruttering av ledere

Hva vil det si å ansette riktig leder? 

Ledelse gir makt og status, mange ønsker å bli ledere fordi de ønsker makt, og er opptatt av høyere status. Ledere som er mest opptatt av seg selv og egen posisjon, har ofte ikke nok fokus på laget og er derfor ofte en dårlig lagbygger. 

Det er menneskekunnskap som er den viktigste ressursen eller kompetansen til en leder. Mangel på fagkunnskap kan bygges opp over tid, men det å inneha god fagkunnskap i tillegg til menneskekunnskap,  er selvsagt en stor fordel. Likevel er det evnen til å bygge lag, og samtidig kunne «se» den enkelte medarbeider som er den aller viktigste kompetansen en leder må inneha.

Dessverre ser vi at mange blir ansatt som ledere på grunn av at de har vist at de er dyktige fagfolk. Ved å ansette en leder basert på prestasjoner i fagroller uten å hensynta personene sine evner til å håndtere mennesker, fører ofte det til at du får en dårlig leder samtidig som du mister en dyktig fagperson.

Virksomheter der karriereveiene fag- og ledelse gis lik status og utbytte (lønn) vil få ansatte i den rollen som de passer og trives best i.  Sunnmørsbanken la allerede på 1980-tallet tilrette for valg av karrierevei.  


 


 



Isolasjon og husarrest 

Kjeder du deg ? Føler du et vakum, er du litt oppgitt og har inntatt en avventende holdning til din nye situasjonen, «ligger du i dvale?»  Tenker du; «hvor lenge skal denne isolasjonen vare, og når kan vi vende tilbake til et mer normalt liv? Hva blir den nye normalen?»
 
Ja, det er mange spørsmål og tanker som svirrer rundt i hodene våre i disse Korona-tider. 

«I disse Koroantider» er blitt et nytt uttrykk som vi hører mange ganger hver dag, og som vi begynner å bli drittlei av. 

«Husk å vaske hendene dine», «ikke vær mer enn grupper på maks 5 personer og hold en avstand til hverandre på 2 meter når du er ute eller må en tur på butikken.»  «Bruk hjemmekontor om du har muligheten til det og unngå å reise kollektivt.»

Jada masa, sier vi vel til oss selv, men «masingen»  den hjelper,  for tiltakene ser ut til å virke.

Maja Lunde (forfatter) uttalte i den tidligere refererte artikkelen i VG HELG 18/4: 

«Vi mennesker trenger samhørighet, kjærlighet, tak over hodet og mat på bordet. Vi trenger å være friske. Og vi trenger natur. Dette er våren for å sette seg ned og å lytte til svart-trosten. Dette er våren for å si; Jeg er glad i deg! og spørre; Kan jeg hjelpe deg?  Dette er våren for å slutte å lengte etter det uviktige, for å kjenne på takknemlighet for alt vi har, tross alt.»
 
Unntakstilstanden har vart i 5 uker nå, og vi ble nærmest paralysert 12.mars når de strenge tiltakene ble iverksatt. Likevel er vi alle stort sett flink med å tilpasse oss,  og lydig innretter vi oss ved lojalt å gjøre det myndighetene har bedt oss om. Vi har vel heller ikke noe annet valg om vi en gang i fremtiden skal kunne vende tilbake til et åpent samfunn. Hvordan vil vi oppføre oss den dagen vi igjen kan gå fritt omkring? Vil vi oppføre oss slik som når kveg slippes ut om våren, et såkalla vårslepp (selv om det kanskje ikke skjer før til høsten, eller muligens enda senere)?  Vil vi oppføre oss tafatt og avventende bare være sammen med egen flokk (aller nærmeste familie)? Vil vi fortsatt være skeptisk til å ha nærkontakt med andre? Vil vi håndhilse på hverandre igjen og vil vi være åpen for å gi og motta klemmer?

Helsen kommer alltid først er det noe som heter, men hvor lenge vil vi klare å leve i isolasjon før det går på helsen løs. Trøsten får være at det er mange som har det mye verre enn oss i Norge.

Vær derfor takknemlig for at du får bo i dette fantastiske landet.  Jeg håper at vi ALLE virkelig vet å sette pris på hvor godt vi egentlig har det.  

Det er naturligvis en krevende situasjon for familier der foreldre har hjemmekontor og de i tillegg skal være lærere for sine barn.   Å være sammen på denne måten hele døgnet sliter nok hardt på hverandre. 

For enslige vil det å ikke kunne oppsøke og ha nærvær med andre føre til mer isolasjon enn de ellers er vant med. 



Fra Værfast - via Askefast - til Koronafast

Nye ord kommer stadig inn i språket vårt, spesielt i tilknytning til situasjoner som har en eller annen form for krise eller kaos i seg. Værfast er et ord som vi har hatt i årevis, men som fortsatt dukker opp med jevne mellomrom. Vi hører stadig at noen er værfast, sist det ble brukt med fly var så sent som 23.februar i år da det ble formidlet at 1500 passasjerer satt værfast på Gran Canaria på grunn av sandstorm. Vi hører til tider at Hurtigruta ligger værfast,  og det hender at togpassasjerer sitter værfast på Hardangervidda. 

 

       Bildet er fra Pixabay


I april 2010 fikk vi et nytt ord i forbindelse med vulkanutbruddet på Island. Ordet Askefast ble første gang brukt da flytrafikken stoppet opp i hele Nord Europa. Den første som brukte ordet Askefast var VG-nett journalisten Andreas Fosse 15.april kl. 08.15.  Bare en uke senere fikk Askefast 139000 treff på Google.

I år er det Koronafast som gjelder. Mange var Koronafast i utlandet og slet med å komme seg hjem siden flytrafikken mer eller mindre ble innstilt over natten og bortimot samtlige  fly ble etterhvert  satt på bakken. Som følge av at det er bortimot ingen flytrafikk, og det at det er svært få i hele verden som reiser for tiden, så har vi de siste dagene opplevd at  oljelagrene er smekk full.  Vi har sett at prisen på olje faktisk utrolig nok har beveget seg under 0. Om dette vil vedvare så ser det ikke så lyst ut økonomisk for Norge heller,  siden vi har basert så mye av økonomien vår på oljeinntekter.

Ser vi noen uker bakover tid, hadde du da forestilt deg at et virus på så kort tid kunne skape en så total omveltning av livene i alle land og for alle folkeslag på planeten vår?  Den nye situasjonen som vi nå befinner oss i har utviklet seg i en ekspressfart som vi knapt enda ser rekkevidden av. Vi sitter enda nærmest måpende og forstår ikke omfanget og utfallet av det vi er vitne til.   

Det er ikke rart om vi nå til tider blir litt avventende og føler oss litt oppgitt over situasjonen, av og til nærmest satt ut. Du som har hjemmekontor og samtidig er lærer for dine barn føler kanskje at tiden ikke strekker til, du fikk ikke gjort det du hadde planlagt i dag heller.  

Du som er helt alene synes kanskje at det er vanskelig å fylle hele dagen din med noe fornuftig. Du kjeder deg kanskje i perioder siden det er det samme som skjer nesten hver dag, alle dager er lik, du er på «repeaten»  og føler at du spiller den samme plata dag ut og dag inn.

Vi har nok enda mange flere varianter av hvordan vi føler oss i denne uvante situasjonen. Det viser seg vel at vi er bygd slik at vi takler gjerne nye situasjoner med behov for omstilling veldig forskjellig fra person til person.  
Kanskje du er den som synes dette er helt topp fordi du får tid til å roe ned og bruke tiden din på ting du i en travel hverdag ikke rakk å sette på dagsorden. Nå koser du deg og får påfyll av ny energi som du bruker til å utprøve dine idéer.

Så er det deg som kanskje nå har mistet litt av motivasjonen, du er den som mangler energi og lysten til å gjøre noe. Du føler deg utmattet og kjenner motløsheten strømme på etterhvert som du hele tiden sitter nærmest apatisk og suger til deg kontinuerlig all informasjon fra alle kanaler om Korona.

Ja,  vi reager forskjellig og er ulike i hvordan vi takler slike store omveltninger, trøst deg likevel med at alle reaksjonene som her er beskrevet,  og mange andre tilnærminger,  er alle helt normale måter å reagere på.


Ledelse av medarbeidere på hjemmekontor

Du som er leder i «disse Korona-tider»  (jeg begynner å bli drittlei av det uttrykket), har en svært viktig oppgave. Du må vise at du er nær selv om du ikke fysisk kan være det for de du er leder for. 

Det er nå dine medarbeidere virkelig trenger at du «er til stede for de og virkelig bryr deg». Bruk hovedtyngden av tiden din nå på dine medarbeidere, de må alltid ha første prioritet. 

Resten av tiden bruker du på planlegging både på kort og lang sikt, husk spesielt å sette av tid til deg selv. Reflekter over hva du har gjort bra i dag, hva du kunne gjort annerledes. Bruk affirmasjoner (selvsnakk, positiv formulerte setninger til deg selv) og gjennomfør en indre dialog med deg selv.     

Det er nå du virkelig har muligheten til å vise hva som kjennetegner dyktig lederskap. Her er noen tips, spørsmål og refleksjoner du kan tenke igjennom og utarbeide en plan på : 


  • Hvordan klarer du å finne en god balanse med å  være tydelig som leder samtidig som du «ser « hele mennesket, ikke bare arbeidsoppgavene medarbeiderne du er satt til å lede?
  • Hvordan klarer du å legge til rette for at dine medarbeidere får bruke kompetansen sin til det  beste for bedriften selv om de sitter på hjemmekontor?
  • Hvor flink er du til å bruke ledelseverktøyet Situasjonsbestemt ledelse og dine coaching ferdigheter i en fase der det kreves store omstillingsferdigheter både fra deg selv og dine medarbeidere?
  • Hvordan kan du omfordele oppgaver slik at medarbeiderne dine både klarer å være lærer for sine barn samtidig som de mestrer å ivareta sine viktigste arbeidsoppgaver på en tilfredstillende måte?
  • Hvordan kan du tilføre dine medarbeidere energi slik at de får motivasjon og glød til å gjøre en god jobb?
  • Hvor flink er du til å lytte til dine medarbeidere og oppfordre de til å finne egne gode løsninger på oppgavene de er tildelt?
  • Hvordan evner du å få medarbeider til å ta ansvar for å tilegne seg nye nødvendige  ferdigheter, eksempelvis mestring i bruk av digital kommunikasjon, videokonferanseverkstøy og bruk av andre digitale plattformer?
  • Hvor ofte vil det være naturlig å ha kontakt individuelt og med teamet samlet? (Lag en plan som du avstemmer med den enkelte og teamet). 
  • Hvilke digitale møteplasser skal dere bruke og hvilke tema skal prege møtene? (PS: Sett også av tid til utenomfaglige tema, det er viktig  å ha det gøy på jobb)  
  • Hvordan bygger du opp dine medarbeidere til å bli mer selvgående?
  • Hvordan evner du som leder aktivt å bruke verdiene til bedriften/virksomheten til å skape god lagånd og bygge et sterkt fellesskap der medarbeiderne identifiserer seg med bedriften/virksomheten/teamet? 


Livet etter Korona   

Nina Jensen (Marinbiolog og leder av forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean) sier i artikkelen til VG HELG 18/4: 

«Hva verdens ledere og beslutningstagerne velger nå, vil i stor grad forme hvordan fremtiden vår ser ut. Det kan ta ulike retninger. Vil vi ha økt globalt samarbeid og solidaritet, eller økende grad av nasjonalisme og proteksjonisme? Jeg håper på det første, for det er den eneste måten å takle en pandemi som dette. Det er et av mine håp i denne situasjonen: Vi forstår at alt henger sammen med alt, at vi er helt avhengig av hverandre og gjensidig påvirker hverandre.»

Lars Fredrik Svendsen (professor i filosofi) sier i den samme artikkelen: 

 «Denne krisen har synliggjort hvor avhengige vi er av hverandre, at ingen av oss er selvtilstrekkelige og at vi er forpliktet overfor hverandre. Krisen kan gi oss en større forståelse av betydningen av fellesskapet.»


Valg av karrierevei - fag eller leder

Verden trenger mange dyktige ledere som ønsker å gå foran med å forme det nye verdenssamfunnet. Verden trenger fagpersoner som kan utvikle fremtidige bærekraftige løsninger innenfor et fagområde som du brenner for.  

Uansett hvilken karrierevei du velger så er det viktig å ta det valget som passer best for deg. Ved tilføring av ny kompetanse og erfaring vil du kanskje om noen år ha lyst til å endre karrierevei. 

Vi går en spennende tid i møte. Vis tålmodighet og ta vare på hverandre. Fortell til deg selv alt du er takknemlig for. Ta deg tid til å bli bedre kjent med deg selv. Husk at vi alle er ett , og at vi er gjensidig avhengig av hverandre. Alle er like mye verdt.

Om du har spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med meg:



Med vennlig hilsen


Bernt-Åge Grimstad
Forfatter av «Ledelse er enkelt»




————————————————————————————————————————————————




Dårlige tider for fotballeksperter

Stabekk 16.april 2020  -  Dårlige tider for fotballeksperter


Jeg synes virkelig synd på alle fotballekspertene etter at Korona gjorde sitt inntog. I disse dager skulle de være opptatt med avslutningen av Premier League, Champions League og Europa League. Ekspertene på norsk fotball skulle ha synset om Eliteserien, Toppserien og OBOS-ligaen. 



Bildet er tatt på Goodison Park 2.februar 2019  før kampen mellom Everton - Wolverhampton


I skrivende stund vet vi ikke når eller om fotballen i det hele tatt vil starte opp igjen i 2020.  Vil det bli kåret en vinner i Premier League, hvem vil rykke ned og hvem vil rykke opp?  Selv ikke en gang fotball-ekspertene kan svare på det. Når vil vi igjen kunne fylle tribunene?

I Norge skulle Eliteserien, Toppserien og OBOS  etter planen ha kommet i gang. Så hva bruker fotballekspertene tiden sin på nå når det ikke spilles fotball? (Ja,  bortsett fra i Hvite Russland da, der har jeg hørt at de fortsatt kjører full rulle med både fotball og annen idrett.)

I mangel på å få synse rundt «ferskvarene» i forhold til aktuelle fotballkamper, lager nå fotballekspertene ulike kåringer. En av de siste kåringene som jeg har fått med meg var en kåring over de største drittsekkene i norsk toppfotball de siste 20 årene. Joachim Jonsson i Eurosport synes visst dette er fint tidsfordriv i disse dager.  Han har også kommet opp med en liste over Eliteseriens 10 største drittsekker. 

Hva med å lage en kåring over de største drittsekkene blant norske fotballeksperter idag og de siste 20 årene? 

Jeg har tenkt litt på hva som ligger i det å være «fotballekspert» eller en såkalla «ekspertkommentator». 

Hvem kan bli det, og hva kreves for å kunne smykke seg med en slik tittel?

  • Hva er definisjonen på en fotballekspert? 
  • Hvilken utdannelse og bakgrunn har de? 
  • Hva skal til for at du kan kalle deg en fotballekspert?
  • Hva er oppgaven til en fotballekspert?

 

Definisjon som jeg tror vil passe på Fotballekspert eller Ekspertkommentator

  • En fotballekspert er en person som tror han/hun vet alt om utfallet av en fotballkamp allerede før kampen er spilt. Etter kampen og i pausen forklarer han/hun hvorfor det ikke gikk akkurat slik som «eksperten» sa før kampen begynte. 
  • En fotballekspert vet alt om alle spillerne på begge lag, spesielt hvem de er sikre på som vil prege kampen. Hvilke spillere som er i form og hvem som har en «formdupp».
  • En fotballekspert vet alt om hvilken taktikk begge trenerne legger opp til og hvordan kampen vil utvikle seg. I  pausen og etter kampen forklarer de hvorfor ikke taktikken fungerte slik de sa før kampstart.
  • En fotballekspert kan «tippe» slutt-tabellen før sesongstart og forklare nøyaktig hvem som blir seriemester, hvilke lag som kan smykke seg med de andre  medaljene, og selvsagt er  han/hun krystallklar på hvem som rykker ned og hvilke lag som rykker opp. 
  • En fotballekspert vet hvilken trener som får sparken først.
  • En fotballekspert vet hvem som kommer til å bli toppscorer og hvem som vil få flest gule /røde kort i årets sesong.


Fotballekspert - dette er kravene du bør innfri

  •  Trenerveien:  Du må ha vært trener eller fått sparken som trener enten i Premier League, Eliteserien, Toppserien eller OBOS-ligaen. Fotballeksperter med «trener bakgrunn» bytter på å være trener og ekspert. Hver gang du har fått sparken som trener går du umiddelbart inn i rollen som fotballekspert, gjerne for å overta etter den som da blir ny trener i den klubben som du fikk sparken i. Når en ny trener får sparken, får fotballeksperten tilbud om å bli trener igjen for den klubben, og treneren som fikk sparken går da inn i rollen igjen som fotballekspert. Mottoet her er at «gjenbruk er best». 
  • Spillerveien: Du må ha vært spiller i Premier League, Eliteserien, Toppserien eller OBOS, helst mer enn en sesong.  Det er en fordel om du kan spissformulere deg og provosere mest mulig med dine synspunkt om trenere, spillere, dommere, supportere og klubber. Jo større du er i kjeften, desto bedre. 
  • Du må ha lært deg mest mulig fotballfaglige ord og uttrykk som du bruker uavbrutt for å synliggjøre at du har «peiling» på fotball. Det er også en stor fordel om du kan si flest mulig ord på kortest mulig tid selv om du kunne ha fått sagt det samme ved å bruke langt færre ord og kanskje ikke har tenkt igjennom at alle nettopp har sett den samme situasjonen som du absolutt må forklare nok en gang.


« Fotballuttrykk» en Ekspertkommentator må mestre


  • Å kaste inn håndkleet
  •  Å gripe muligheten
  • Keepermat
  • Lettlest
  • Offsidefelle
  • Å komme fra Offside
  • Å ligge i Offside
  • Å legge seg bakpå
  • Å trekke seg tilbake og legge seg i forsvar
  • Sittende midtbanespiller
  • Armhule offside
  • Å lese spillet
  • Å legge en lang flat ball ut på venstresiden
  • Å legge en lang flat ball ut på høyresiden
  • Å trekke ned rullegardinen 
  • Å la tiden løpe
  • Innbytterpuls
  • Å gå tom
  • Keeper hadde englevakt
  • Feberredning
  •  Jubelbrus
  • Bakroms spiss
  • Møtende spiss
  • En Targetspiss
  • En Innoverkant
  • En typisk Utoverkant
  • Kampen trenger en scoring
  • Kampen har gått inn i et spor
  • Det har fullstendig låst seg


Slik mente Ekspertene tabellen ble i 2019

Slutt-tabellen ser du helt til venstre. 

Legg spesielt merke til hvor «treffsikker» fotballekspertene har vært med plasseringene til, BodøGlimt, Viking, Stabæk, Vålerenga, Sarpsborg 08, Lillestrøm og Brann.

 



2020-sesongen  - det ser mørkt ut for oss som elsker fotball

For oss som er vant til å følge med på fotball både nasjonalt og internasjonalt så har Korona satt oss helt ut. Det har vært som å få et hardt slag i trynet når vi nå ikke får nyte vår store lidenskap.

Det er ikke sikkert det blir mer fotball i 2020. Kanskje 2020 i verste fall vil stå igjen som det året da det var fotballferie fra mars og ut desember? 

I følge ekspertene, og da snakker jeg ikke om fotballekspertene, men de som skal ivareta helsen vår, så kan det se ut til at å gjennomføre fotballsesongen 2020 i Norge henger i en tynn tråd.  Det samme kan det se ut som når det gjelder å få avsluttet sesongene i England og andre Europeiske land. Eller for å bruke et kjent uttrykk «det kan se ut som vi må kaste inn håndkleet» 

VG hadde nylig en artikkel der tidligere smitteoverlege Bjørg Marit Andersen uttalte at «Det er lite realistisk å få til noe før neste vår, selv uten publikum på kampene. Kravet vil måtte være at det gjennomføres en hurtigtest på samtidlige spillere om morgenen før hver kamp, en test der du får svar om du er smittet innen en time. Alle spillere må dusje både før og etter kampene, og man må desinfisere ballene i pausen. Med alt dette på plass vil man kanskje kunne få gjennomført fotball uten publikum.»  

La jeg si det slik; jeg håper hun tar feil og at vi får bukt med Korona  tidligere enn denne eksperten gir uttrykk for. Fotball uten publikum og fysisk kontakt med susende taklinger vil ikke være noe attraktivt.  

I mellomtiden heier vi alle på samme lag, vi heier på alle de som jobber hardt med å finne gode løsninger med å begrense smitte og stoppe Korona-viruset sin fremmarsj.

Bruk Koronapausen til ettertanke. Tenk igjennom alt du er takknemlig for. Ta vare på deg selv, og vis med kjærlighet å sette pris på hverandre.

Vi klarer å leve en stund uten fotball.  Det er helsen som er det viktigste å ivareta nå.

Hent frem noen gode minner fra favorittlaget ditt.  

Tenk hvor fantastisk det blir når vi igjen er på plass med håp og forventing på tribunen og foran TV-skjermen for heie fram favorittlaget vårt. .......

....og ikke minst å få høre hva våre fotballeksperter og ekspertkommentatorer har på hjertet . 

«E gler me stort !!»




Ønsker du å kontakte meg:

 



Med vennlig hilsen

Bernt-Åge Grimstad


—————————————————————————————————————————————————————————————————


Økonomisk trygghet snudd på hodet

Ålesund 5.april 2020 - Blogginnlegg Økonomisk Trygghet snudd på hodet











12.mars 2020 opplevde vi Norge at hverdagen forandret seg  da det ble innført Korona-restriksjoner. Økonomisk trygghet ble snudd opp ned for svært mange. Eiere av bedrifter er nå i ferd med å miste sitt økonomiske fundament,  mange både store og små bedrifter vil komme til å gå over ende.  Arbeidsledigheten nå i begynnelsen av april har eksplodert, og det er registrert over 400000  arbeidsledige eller permitterte. Mange av disse vil kanskje heller ikke komme tilbake i sine jobber etter at Korona viruset har trukket seg tilbake.

Hvor lenge nedstengningen av Norge vil vare og hvilken ny verden vi vil se de nærmeste årene er det ingen som kan svare sikkert på enda. Regjering og Storting har kommet opp med en rekke økonomiske pakker for å avhjelpe på situasjonen for de som har fått en vanskelig økonomisk hverdag. Det er mange tanker som svirrer i hodene våre nå etter at denne ny situasjonen har oppstått. Hvor lenge kan vi bruke av landet sin sparebøsse, Oljefondet, og hvilke konsekvenser vil det ha om nedstengningen kommer til å vare i flere måneder?  Hva med de landene som ikke er så «rike» som Norge, hvordan vil de klare seg? Hvordan vil de aller fattigste landene klare seg når de blir rammet  for fullt av Covid-19, og vil de mest robuste landene være i stand til å hjelpe de aller svakeste med å komme seg på beina igjen? 

Ja, det er mange uavklarte spørsmål og tanker nå når vi opplever en ny tid som vi ikke har sett maken til tidligere. 

En merkbar endring har vi allerede sett,  klima og miljø har fått en bedring med mindre reiseaktivitet og for at vi handler mer lokalt. 
Det vil vise seg om vi er istand til å få til en varig endring av vaner når livet vender tilbake til normalen.  Eller om vi da igjen gir full gass slik at det vi nå sparer inn på klima og miljø vil øke igjen med nye store utslipp. 


Det har blitt en merkbar forbedring av utslipp bare på kort tid.  Vi har nå muligheten til å få til en varig endring med bedre klima og en mer bærekraftig utvikling. Ny teknoliogi har nå vist at vi kan klare oss med nye møtepunkt på nett uten å måtte reise så mye for å møtes. Stengte grenser bidrar til at vi handler mer lokalt og vi ser tegn på at globaliseringen går tilbake. 

Elisabeth Holvik, Sjeføkonom i Sparebank 1 gruppen sier at; «Økonomi handler i bunn og grunn om tilbud og etterspørsel. Noen må kunnne levere en vare og noen må ønske å kjøpe den. Ellers skifter ikke penger hender og det økonomiske hjulet går ikke rundt.»

Bankene har hatt en viktig rolle i den økonomiske utviklingen og løsninger som blir tilbudt. Det som i alle år har vært  bankene sin oppgave er å flytte penger. Det har stadig kommet nye betalingsløsninger,  og utviklingen går stadig fortere. På grunn av at bankene i Norge er langt framme med å ta i bruk ny teknologi klarte Regjering og Storting i sammen med «partene i næringslivet» å få raskt opp støtteløsninger for de som ble hardt rammet økonomisk når  Korona traff oss.

Bankene i Norge har vært flinke til å utvikle nye løsninger og endringstakten har gått raskere og raskere. Det er ikke mange år siden vi ikke kunne betale regninger med mobilbank og vippse penger til hverandre. 



Sjekkhefte og lønnskonto ble vanlig utover på 1960- og 70-tallet.



Her er litt av utviklingen av betalingsløsninger som har vært i bankvesenet:

  • På 1960-tallet kom sjekkhefte og lønnskonto. Tidligere fikk alle utbetalt lønnen sin i kontanter og satte inn sparepenger de hadde til overs på «bankbok».
  • På slutten av 1970-tallet kom bankkort med magnetstripe. Da ble det mulig å ta ut penger i minibanker og etterhvert betale med kort i butikker. Den første minibanken kom til Norge i 1977 og Betalingsterminaler ble tatt i bruk på 1980-tallet. I 1990 var det utplassert 7651 terminaler i butikker og 1562 terminaler på bensinstasjoner. Antall betalinger som ble utført pr terminal pr dag var 6 stk i 1990.
  •  I dag er det ubetydelig andel av handelen som foregår med kontanter.  De aller fleste bruker i dag kort, mobilbetaling eller vipps.
  • Biometrisk betaling, der sensorer leser hvem du er på stemme, øyne, gangelag eller fingeravtrykk er også nå blitt utviklet.



På 1980-tallet kunne du få 12% rente på Trappekonto i Sunnmørsbanken og boliglånsrenten var skyhøy.  Med stor inflasjon og at man kunne trekke ifra alle renteutgiftene på skattemeldingen  gjorde det likevel lønnsomt å låne penger til bolig. De som bygde hus på 1960- og 70-tallet fikk lånene sine «oppspist» av høy inflasjon.


19.mars satte Norges Bank ned styringsrenten til 0,25%. Boliglånsrenten ligger nå på ca rundt  2% effektiv rente.  Det lave rentenivået gjør det ikke attraktivt lenger med banksparing. En oversikt viser at banker tilbyr kun 0,35% rente på en vanlig sparekonto og 1,30 % på fastrenteinnskudd.  

De økonomiske utfordringene som landet vårt og resten av verden nå står overfor er store.  Når økonomien skal bygges opp igjen i verden trenger vi at egoet settes til side og at det er felleskapet som gjelder.  Den nye verdensøkonomien må bygges på bærekraft og kjærlighet. 


Så kanskje Korona fører til at vi bryr oss mer om hverandre. Med en varig endring av våre vaner vil det gi oss et bedre miljø og klima også når vi har lagt Korona bak oss.

Ønsker du å kontakte meg :




Med vennlig hilsen


Bernt-Åge Grimstad







—————————————————————————————————————————————————

Fotballpause, koronatid og mimring - Aafk har gjort noe med meg  

 

Ålesund 1.april 2020 - Blogginnlegg Fotballpause, koronatid og mimring    

I 1963 ble jeg innmeldt i Aafk og begynte å spille der når jeg var 10 år. Jeg spilte i Aafk til og med junior alder. På bildet er innmeldingskortet mitt. Ser du godt etter så er kortet brent i kanten øverst. Da klubbhuset på Kråmyra brente ble innmeldingskortet mitt funnet i brann-ruinene av den tidligere Aafk-spilleren Bjørn Hatlø. Bjørn ga kortet til faren min, jeg rammet det inn og hver gang  jeg ser på det kommer mange gode minner om klubben som jeg har «brent for» siden 1963.  Jeg har fulgt Aafk i medgang og motgang, og Aafk har alltid hatt en stor plass i hjertet mitt.  





Gode minner skaper glede

Når vi idag sitter mest innendørs, er preget av at Korona herjer i hele verden og nesten alt er stengt, tenker vi at fotball betyr lite i den store sammenheng. Nå handler det meste om å ta vare på hverandre, hindre at Koronaviruset sprer seg for mye slik at vi etterhvert kan ta tilbake hverdagen.    

Likevel er det i krisesituasjoner at det samtidig er viktig å få tankene over på noe annet. La tankene få frem gode minner.  Bruk litt tid på deg selv, reflekter over det du har vært med på og de gode følelsene dette får frem i deg. Tenk på det du setter pris på og er takknemlig for. Få frem situasjoner som har gjort deg glad og som gjør deg lykkelig. Om du bruker litt tid på å hente frem gode minner i slike vanskelige tider tror jeg du vil oppleve at koronahverdagen din blir litt lettere.  

Jeg har hentet frem noen gode minner med Aalesunds Fotballklubb som jeg ønsker å dele. Aafk «gjør noe med deg» er slagordet til klubben.   

Aafk har gjort noe med meg.  

Jeg  har satt opp mitt Aafk-lag gjennom tidene og vil oppfordre alle som «brenner for Aafk» om å gjøre det samme. Utfordringen går også til de som brenner for andre klubber til å gjøre det for sitt lag.  

Mine første Aafk-minner startet med 2 kamper i 1962. Før Kråmyra ble kamparena spilte Aafk sine kamper på Aksla Stadion.    

Den første kampen jeg husker var cupkampen i 4.runde mot Brann. Etter at Aafk hadde spilt 0-0 i Bergen var det klart for omkamp på Aksla Stadion med over 11.000 tilskuere. Brann hadde legenden Roar Kniksen Jensen på laget. Aafk tapte knepent 1-2 og Arne Finsnes scoret Aafk sitt mål.  Det var stort å oppleve å få se Kniksen spille.  Kniksen var den mest kjente norske spilleren på den tiden, og kanskje en av de beste norske spillere gjennom alle tider.   

Den andre kampen,  en kvalifiseringskamp om opprykk til landsserien (høyeste nivå i Norge),  mot  Gjøvik-Lyn. Det var over 12.000 tilskuere på Aksla Stadion.  Aafk tapte knepent og jeg mener å huske at dommeren måtte ha politieskorte etter kampen.  Elleville og illsinte tilskuere sto med paraplyene sine løftet og skulle ta dommeren.

Det var på grunn av pappa Sven at jeg selv ble veldig interessert i Aafk,  og jeg så tidlig opp til de som spilte på A-laget.  Det var flere av de som ble mine forbilder, og som jeg håpet at jeg en dag skulle bli like god som. Vi som hadde medlemskort i Aafk fikk gratis inngang på A-laget sine hjemmekamper. 



Mot fremvisning av betalt medlemskortet kr 5,- fikk vi gå inn gratis via inngangen nedenfor klubbhuset på Aksla Stadion. 












Forbilde

Det var spesielt en spiller som i mine øyne var «nåkke for seg sjøl». Det var «Boble», eller Svein Rødland som han heter.  «Boble» var så god til å drible at det var ingen som kunne ta fra han ballen. Jeg vil si at det er nok ikke mange som har vært bedre enn han gjennom alle tider i Aafk. Jeg husket en gang «Vallen» (far til Boble) i en kamp mot Braatt så stod bak der Boble skulle ta corner, og ropte «Skru han inn Boble». Og han Boble gjorde som faren sa, skrudde ballen rett i mål.    

Boble var så god at han ofte fikk «frimerke». Frimerke er når en spiller kun får til oppgave å ta seg av en bestemt spiller på motstanderlaget. Å få frimerke synes Boble var gøy, og da spilte han bare enda bedre 

I oppkjøringen til sesongen i England var det vanlig at det kom besøk fra engelske lag for å spille mot Aafk. I kamper mot gode engelske lag fikk vi ofte se Boble briljere, og topp profesjonelle spillere ble frustrert for at de ikke klarte å ta fra han ballen. Da tok Boble gjerne ei ekstra runde og dribla den samme spilleren en gang til, då kosa vi oss på tribuna.    


Aafk-bag

Peder Puck, æresmedlem i Aafk og innehaver av butikken Puck & Falkevik, solgte Aafk-bager i butikken sin. Jeg var skikkelig stolt når jeg gikk ut av Puck & Falkevik i Kongensgate med min første fotball-bag, en blå bag med Tangofarget Aafk-logo og med påtrykk  Aalesunds Fotballklubb.     

Klubbkassa i Skansen

Aafk hadde ei Klubbkasse i Skansen (Kongensgate  - Spilkevigbygget). Når A-laget og andre lag skulle spille kamp ble det dagen før eller tidligere hengt opp en lapp i Klubbkassa som viste lagoppstillingen, hvem som skulle spille og hvem som var reserve. Før store kamper kunne det være kø foran kassa av skuelystne som venta på at lagoppstillinga skulle henges opp. Da ble det alltid diskusjoner om det var et bra lag eller ikke, og eventuelt hvem som burde spille i steden for den og den. Det var alltid spennende å se hvem som var tatt ut på laget.  

Opprykk, ny bane og 2 Cup-gull

Det gikk noen år etter 1962 før Aafk var nær opprykk til øverste nivå igjen. Første sjanse var i perioden til Knut Osnes som trener (1970 og 1971), da rykket Skeid opp. Neste anledning ble i perioden med Thomas Nordahl 1986-88, da var det også bare nesten. Den som snøt oss for opprykket i 1988 var Ivar Morten Nordmark. Han scoret for Mjølner slik at kvalifiseringsplassen til opprykket røk.  Men han gjorde det godt igjen da han i 2002 ble den første treneren i klubbens historie som klarte å føre klubben til det øverste nivået i Norge.    

Entusiasmen som ble skapt i klubben fra rundt 2002 var helt fantastisk å observere. Ivar Morten som trener i sammen med alle de andre som var med å bygge opp klubben fortonet seg nesten som et eventyr.  Dette var stort for oss trofaste tilhengere, vi som aldri hadde gitt opp håpet om en gang å få se vårt kjære Aafk på øverste nivå i Norge.    

Når jeg sitter hjemme på Stabekk 16.april 2005 og ser på åpningen av Colorline Stadion, øyeblikket da operasanger Magne Fremmerlid skrider ut av ballen,  må jeg innrømme at det ble felt noen tårer for klubben min. Gleden ble fullkommen når Odd ble beseiret 2-1 etter scoringer av Lasse Olsen og Eirik Hoseth.  Vi har senere fått være tilstede på Ullevål for å oppleve at Kjetil Rekdal førte klubben vår til  2 cupmesterskap i 2009 og 2011.    

Mange ganger har jeg tenkt i ettertid, «så synd at pappa ikke fikk oppleve Aafk i Eliteserien, ny flott stadion og 2 cup-mesterskap med klubben sin. Han hadde nok vært utrolig stolt.»  

Aafk gjør noe med deg.   


Champions League mesteren

Den beste spilleren med bakgrunn i Aafk er utvilsomt John Arne Riise. Det er imponerende det han fikk til i sin karriere i store europeiske klubber og på landslaget. Pengene for salget av John Arne la også et godt grunnlag for ny satsing i klubben. John Arne er ikke med på mitt Aafk-lag gjennom tidene. Det har ingen ting med hans kvaliteter å gjøre, men kun fordi han i sin lange karriere, og når han var på sitt beste, ikke spilte for Aafk.  


Mitt drømmelag

Her er mitt Aafk-lag gjennom tidene oppstilt i min favoritt formasjon 4-4-2 (diamant):  

Keeper: 

Adin Brown   

Aafk har alltid hatt gode keepere, og her var det sterk konkurranse spesielt fra Sten Grytebust og Anders Lindegaard. Adin trekker det lengste strået på grunn av sin utligning til 2-2 mot Rosenborg på Lerkendal.  

Backrekke: 

Gustave Bahoken – Daniel Arnefjord – Svein Viddal – Jonathan Parr  

Bahoken sitt 100 meter raid mot Start i Kristiansand som ble avsluttet med scoring av Trond Fredriksen og seier til Aafk i trillerkampen 4-5 i 2005 gjorde utslaget for Bahoken. Daniel Arnefjord, spilte sjelden en dårlig kamp, alltid å stole på. Svein Viddal er en av de få som har fått plass av de som spilte på Aafk-lag av tidligere dato, alltid solid midtstopper. Jonathan Parr hadde sterk konkurranse av blant annet Demar Phillips og Steinar Nedregård.  

Midtbane i diamantformasjon:   

Amund Skiri  - defensiv midtbane (anker) ledertype og kaptein som alltid gikk foran og viste vei

Jeffery Aubynn – var i klubben en kort periode, men markerte seg stort 

Svein Boble Rødland – beste Aafk-spiller av tidligere dato 

Michael Barrantes (øverst i diamanten) – beste Aafk-spiller gjennom alle tider  

Spisser:  

Tor Hogne Aarøy – tøff, uredd, ekstremkvaliteter med hodet, motstandernes mareritt 

Magne Fylling – klok og genial, kanskje den aller beste på Sunnmøre gjennom alle tider   

Trenere: 

Ivar Morten Normark (med sin energi og smittende entusiasme) og Frank Mathiesen (verdens beste keepertrener)  

Benk:

Keeper: Sten Grytebust/Anders Lindegaard

Forsvar: Jarle Kleive og Demar Phillips 

Midtbane: Fredrik Ulvestad (vokste for hver kamp) og Bechara Oliveira (ekstrem skuddfot)

Spiss: Abderrazak Hamdallah 


 

Hva er ditt drømmelag? 

Ønsker du å kontakte meg:


Med vennlig hilsen


Bernt-Åge Grimstad