berntagegrimstad.no
B-Å Grimstad Consulting 

Planeten vår er syk og må helbredes (blogginnlegg 8/9-2020)

Oppdatering i rødt: 

Etter at jeg skrev dette innlegget så har Dag Olav Hessen med røtter fra Hessa, forfatter og biolog,  fått tildelt Brages hederspris for 2020. Han fikk også Brageprisen innen sakprosa for boka «Verden på vippepunktet». I innlegget under henviste jeg til denne boka, som jeg sterkt kan anbefale.


Jeg sender mine gratulasjoner til Dag Olav Hessen for Brages Hederspris og sakprosa prisen for den flotte boken!!

Under kan du lese det opprinnelige innlegget som jeg skrev 8. september «Planeten vår er syk og må helbredes.» 


 




Å redde planeten vår er en av de aller største utfordringene verdenssamfunnet noen gang har stått overfor. Dette er en enorm omstilling som vil kreve svært mange dyktige ledere på alle nivå i hele verden som evner å samarbeide og ta ansvar for at vi skal lykkes å snu utviklingen. 

Omstillingen må starte før det kommer så langt at det er ingen vei tilbake.  Vi trenger mye kreativitet for å utvikle teknologiske løsninger og å bygge bred fagkompetanse på tvers av nasjoner og kontinenter for å etablere den bærekraftige utviklingen som er nødvendig. Til å sette sammen og utvikle denne kompetansen trenger vi ledere som evner å bygge lag med bred faglig kompetanse og samtidig kunne kombinere dette med nye teknologiske løsninger. 

Ledere som er opptatt av bærekraft klarer samtidig å skape en bevissthet rundt viktigheten av å gjennomføre endringer i atferd og forbruk. 

Modige ledere med handling og besluttsomhet i forhold til klima, miljø og bærekraftig utvikling er det vi trenger i verden nå. Det holder ikke lenger med tomt snakk og lovnader lenger. Vi trenger ledere som legger vekt på samarbeid og fellesskap på tvers av land og landegrenser, ikke ledere  som er opptatt makt og posisjon. Ledere med egodominans er ikke fremtidens ledere. 

Professoren i biologi har gitt oss diagnosen

Dag Olav Hessen, professor i biologi med sine røtter fra Hessa i Ålesund, beskriver i boken «Verden på Vippepunktet»  den alvorlige situasjonen planeten vår er kommet i når det gjelder klima og artsmangfold.  Med utgangspunkt i forskning gir han oss en tydelig og ærlig beskrivelse av situasjonen. 

I rapporter (2019) fra European Environmental Bureau og Naturpanelet er konklusjonen: 

«En såkalt grønn vekst, der CO2-utslippene, tapet av biologisk mangfold, presset på vann- og andre ressurser samt andre kritiske miljøbelastninger reduseres til bærekraftige nivåer, samtidig som økonomien fortsetter å vokse, er ikke gjennomførbar. De rike landene i verden må dermed finne en vei som innebærer mindre produksjon og lavere forbruk.»

Hva kan jeg gjøre med dette da, det lille jeg gjør utgjør jo så lite tenker du kanskje? Det er jo i alle andre land forurensningen er størst. Det hjelper ikke hva vi gjør i Norge, når resten av verden ikke gjør noe? 

Dette er fremtredende holdninger som ikke er uvanlig.  Det er heller ikke en uvanlig holdning å høre at «klima- og miljøkrisen» ikke er menneskeskapt og at dette er naturlige temperatursvingninger som gjennom alle tider har vært vanlige på vår planet. Mange sier de er lei av å høre  på skremselspropaganda som de kaller det, og vil ikke innse alvoret i situasjonen.  De ler av personer som står frem og roper varsku om den alvorlige situasjonen vi er i,  og kaller slike personer for både uvitende og umodne. 

Det er altså behov for å endre grunnleggende holdninger, adferd og verdier slik at flere forstår at vi ikke lenger kan ture frem som vi gjør i dag med vårt enorme forbruk. 

En gjennomsnittlig inder har 5 ganger lavere CO2-utslipp enn gjennomsnitts nordmannen på grunn av vårt høye forbruk og levestandard.   

For å løse Korona-krisen har vi forstått at det ikke hjelper å sikre vaksiner til den rike verden. Så lenge det er igjen smitte i et land vil smitten fort kunne spre seg igjen.  Det er det samme med klima og miljø, vi må finne løsninger sammen.  

Det blir som Dag Olav Hessen skriver: 

«Når vi innser at vi alle står i den samme krigen, og mobiliserer mot en fiende vi selv har skapt, da vil vi endelig makte å gjøre noe.»

Vi kan ikke lenger fornekte alvoret i situasjonen til moder jord. Det er på tide å innse at miljøproblemene er globale og derfor må også løsningene være globale. Det utelukker ikke at vi i tillegg må jobbe med å utvikle og gjennomføre nasjonale, lokale og individuelle løsninger.   

Det er Kina, India og USA som står for de aller største utslippene av klimagasser. Brasil, Afrika og Australia har det største artsmangfoldet som nå er truet i følge Hessen. Samtidig er vi vitne til at det kan bli stor mangel på vann i mange deler av verden. 

Her er noen av utfordringene vi står overfor på planeten vår:

  • Redusere utslipp av klimagasser/miljøgifter,  det er fra energisektoren at potensialet er størst, men et tankekors er det også at sement-industrien står for hele 8% av totale utslipp av klimagasser. 
  • Vannmangel , 97,5% av alt vann er saltvann, 1% er ferskvann vi kan utnytte (1,5% er bundet opp i breer). 70% av ferskvannsforbruket er knyttet opp mot landbruket.
  • Artsmangfold, 40% av alle insekter står i fare for å bli utryddet, dette er alvorlig når vi tenker på at store deler av maten vi spiser er avhengig av pollinering fra insekter, samtidig som at insekter er det viktigste i næringskjeden til mange fugler og dyr.  
  • Bevaring av skog for å fange CO2 og bevare artsmangfold i områder der veldig mange arter befinner seg
  • Knapphet på sjeldne metall som vi er blitt avhengige av er blant annet Coltan til mobiltelefon, datamaskiner, solceller og annen elektronikk. Litium og kobolt  til utvikling av batterier.  Et tankekors og en ekstra utfordring er at slike metaller finnes i områder der naturen og miljø må vike. 
  • Forurensing og forsøpling av Havet, et av våre viktigste matfat,  vil true både matressurser og artsmangfold om vi ikke renser det for miljøgifter, plast og annen forsøpling. 
  • Befolkningsvekst gjør at mennesker stadig tilegner seg nye områder på kloden slik at det blir mindre areal til andre arter. Som en følge av at vi tar mer plass hogger vi ned mer skog og øker utslipp av klimagasser. 

«Naturutvikling, klimautvikling og samfunnsutvikling utgjør en sammenkoblet treenighet» , sier Dag Olav Hessen og han tilføyer videre;  «Selv en vekst basert på CO2-fri energi er uansett ikke bærekraftig med mindre den ikke også sikrer arter og arealer.»

Etter at Korona traff verden har vi fått en «ufrivillig timeout».  På grunn av lavere forurensning i en periode så fikk folk i de mest forurensede byene i India og Kina oppleve ren luft og se ting i byen sin som de yngste kanskje  aldri før hadde sett på grunn av den store luftforurensningen. 

Det store spørsmålet blir om verdenssamfunnet vil gå tilbake til «gammelt normalt» utslippsnivå etter Korona, eller har vi fått oss en lærepenge? Kan vi endelig ha våknet?

Evner vi og vil vi endre kursen, er vi innstilt på å foreta de nødvendige omstillingstiltakene for å redde kloden vår?


Klarer vi å koble sammen økonomi og økologi? 


Det at vi for eksempel reiser mindre har positiv innvirkning på miljøet, men en negativ innvirkning på økonomien, bedrifter som jobber innen reiseliv og arbeidsplasser. 

I den vestlige verden er vi blitt avhengig av en høy velstand og et stort forbruk. Økonomisk vekst er en faktor som utvikling blir målt på. Fortsetter vi å øke forbruket vårt vil vi ikke klare å nå målene for klima og miljø, de er motsetninger. Dersom økonomisk vekst og forbruk skal fortsette å vokse i verden på bekostning av helsen til planeten vår vil dette bære galt av sted. 

All økonomisk vekst fremover må tuftes på det som kalles bærekraftig utvikling,  da vil det   være et håp. Kan Norge stå frem og vise vei,  eller skal vi sitte her på vår høye hest og leve i vår overflod etter prinsippet; «Leve Toten -  drit i Norge»

Hva er egentlig  bærekraftig utvikling eller bærekraftig økonomi? Her er FN sin definisjon av Bærekraftig utvikling (Sustainable Development)

“Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. “

På engelsk er bærekraftsmålene ofte omtalt som «ESG», eller environmental, social and governance.

Bærekraft er altså å få til et samspill mellom økonomi og økologi. 

Det er vår felles klode som vi alle er avhengig av å helbrede. Dette må vi være sammen om og det hjelper ikke å peke på alle andre. 

Tenk over hva du kan gjøre. Vær den som viser vei og du vil være en viktig bidragsyter til at vi kommer i mål med å helbrede planeten.   

  1. Bruk din stemme til å påvirke myndigheter til å ta de rette stegene for en bærekraftig utvikling. Påvirk myndighetene til å fortelle sannheten om kildesortering slik at de kommer frem til de rette løsningene. Er det for eksempel bærekraftig å kildesortere plast hvis det sendes i store containere til utlandet for deretter å brennes, da kan vel plasten likevel brennes i Norge for å bli til energi?
  2. Stå opp for at havet blir ryddet for plast og annet skadelig avfall og miljøgifter, press myndighetene til å bruke ressurser på dette. Her er det mange nye arbeidsplasser, og muligheter for utvikling av ny teknologi som også kan komme andre land til gode.
  3. Påvirk unødvendig bruk av plastemballasje. Her er det mye å hente, en ny fiskestang ble kjøpt med enormt mye plastemballasje, det må være mulig å finne andre løsninger på dette.
  4. Lever det du ikke lenger trenger til gjenbruk. Kjøp mer brukt.
  5. Påvirk til at kvalitet på nye produkt blir bedre og at reparasjon blir lønnsomt fremfor å kjøpe nytt. Sett krav til kvalitet, og kjøp kvalitet. Spesielt elektrisk utstyr har idag for dårlig kvalitet og er ikke lønnsomt å reparere. Her er det mye sløsing av ressurser.


Ja det er mye mer som kunne stå på denne listen, men listen var ment for å få i gang litt tankevirksomhet, så kommer du helt sikkert på selv hva som er det viktigste du kan gjøre i din hverdag.   

De store linjene handler om hvordan vi kan påvirke myndighetene til å ta riktige fremtidige valg, og hvordan norske myndigheter gjennom samarbeid kan stå i front og bidra til å skape gode forpliktende felles løsninger som er nødvendig for planeten vår. 


 

  
Det er typisk norsk å være god




Kan vi i Norge bidra med å gå foran og vise veien til en bedre verden der samarbeid og samhold er fremtredende? Kan vi med vår kompetanse og ressurser løfte fattige land opp ved å være medskaper til at også de får en bærekraftig utvikling? 

Det er når vi er presset at kreativiteten blomstrer. Når vi må tenke nytt,  gå ut av vårt gamle «tankemønster »  at vi ofte evner å se nye løsninger og muligheter, det er da vi blir ekstra kreative og løsningsorientert. Det er når vi er kreative vi blir i stand til å skape nye varige bærekraftige arbeidsplasser. 

Det er nå det gjelder, det er nå vi kan bygge en ny norsk plattform basert på nyutviklet teknologi. 

Vi klarte det med oljen, selv om det nå kanskje er fy fy sett fra et miljø synspunkt å fokusere på det nå. Vi blir nok sett på som miljøsyndere og dobbeltmoralister så lenge vi fortsetter å pumpe opp olje.   

 I oljeindustrien ligger det mye kompetanse,  og vi kan bruke denne kompetansen vi har tilegnet oss der, utvikle den videre for så å ta neste steg ut av oljealderen og inn i alderen for nyskaping og energieffektivisering. For det er typisk norsk å være god? 

Samme person som innførte uttrykket «Det er typisk norsk å være god»  brukte også allerede i 1987 begrepet bærekraftig utvikling, som nå i 2020 er blitt et av de nye «moteordene».

 «Begrepet bærekraftig utvikling ble i 1987 satt på den internasjonale politiske dagsorden i rapporten Vår felles framtid, som ble utarbeidet av Verdenskomisjonen for miljø og utvikling. Arbeidet ble ledet av Gro Harlem Brundtland og rapporten blir derfor kalt Brundtlandrapporten.» (Fra naturfag.no)

Ja, «Det er typisk norsk å være god» sa  Gro Harlem Brundtland i tilknytning til da vi arrangerte OL på Lillehammer i 1994, det utsagnet kan vi fortsatt etterleve.  Norge har i tillegg til kompetanse fra oljeindustrien også mye annen spisskompetanse blant annet innen IT.  Klarer vi å sette sammen gode kreative team som blir ledet av dyktige lagbyggere, kan vi igjen stå i frontlinjen med å finne medisiner som kan helbrede  planeten Jorda. Da kan vi ha lagt nok et gullegg som kan utvikles og sikre mange nye bærekraftige arbeidsplasser.  

Ja her ligger det også an til å kunne bli mange spennende lederoppgaver å løse for fremtidens ledere. 

Nei dette er ikke noen ny månelanding slik tidligere Statsminister Jens Stoltenberg uttrykte i sin nyttårstale for noen år siden da han trodde at karbonfangstanlegg var nært forestående å løse.

Men, vi er nok nærmere gode løsninger i dag på mange områder selv om vi ikke alltid klarer å se hva som kan gjøres og hvilke idéer som kan settes ut i livet. 

Bruk din skaperkraft


Ikke brenn inne med idéene dine, vær en medskaper til at nye idéer blir til virkelighet. 

  • Alle idéer starter med tanker
  • Gi tanken ekstra kraft og energi ved å involvere følelsene dine (din intuisjon og hjertet)
  • Du har da skapt en idé som du brenner for, du er lidenskapelig opptatt av å få det til
  • Visualiser, se for deg at du allerede har nådd målet og sitter med det ferdige produktet eller løsningen


Det er slik vi skaper.  Det starter med en tanke. Tanken har en sterk kraft, Camillo Løken bruker begrepet TRO (Tanker Repetert Over tid).


Albert Einstein sa det slik :

«Logikk vil få deg fra A til B. Fantasien kan ta deg hvor som helst»


All skapelse starter med en tanke. Ikke brenn inne med idéene dine. Intuisjon har en sterk skaperkraft, la derfor alle idéer få komme opp, de kan vise seg å bli en gullgruve når de blir nærmere bearbeidet og gjennom handling satt ut i livet. Vær en bevisst medskaper!

Ønsker du å lese flere av mine Blogg-innlegg, trykk på hjemknappen nederst på siden.

Med vennlig hilsen

Bernt-Åge Grimstad